Hva skjer i Rojava (Vest Kurdistan)?
Rojava (oversatt til norsk: «Vestlandet») er betegnelsen på kurdisk-dominerte områder i Syria, som i september 2013 erklærte seg som autonome regioner i landet. Regionen hadde i 2014 omkring 4,6 millioner innbyggere. Litt over 8 % av befolkningen i Syria.
For å åpne må du bla ned google logoen og godta informasjonskapsler
Signér oppropet
Støtt oppropet for Rojava
La Norge handle!
Situasjonen etter Assads fall
Etter at Bashar al-Assad falt, og Ahmed al-Sharaa (al-Jolani) tok makten som president i Syria, har situasjonen for minoriteter i landet forverret seg kraftig. I denne perioden har vold, forfølgelser og overgrep økt, særlig rettet mot grupper som ikke støtter det nye regimet.
Om Ahmed al-Sharaa (al-Jolani)
Al-Sharaa deltok i al-Qaida i Irak før invasjonen i 2003, kjempet i flere år mot amerikanske styrker og ble fengslet fra 2006 til 2011, før han ble løslatt under den arabiske våren. I 2012 grunnla han an-Nusrafronten med støtte fra al-Qaida for å bekjempe Assad-regimet, men avviste senere sammenslåing med IS, noe som førte til interne kamper. I 2016 brøt han med al-Qaida og forsøkte å fremstå mer moderat for å oppnå internasjonal legitimitet, med økt fokus på Syrias styresett og minoriteter. I 2017 slo han an-Nusra sammen med andre grupper og dannet Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som han ledet frem til 2025, og etablerte Den syriske redningsregjeringen i Idlib, en administrasjon som leverte offentlige tjenester, men også ble kritisert for autoritær praksis og undertrykking av opposisjon.
Angrep og overgrep mot Rojava
Kurdere i Rojava blir nå utsatt for militære angrep og omfattende sikkerhetsoperasjoner, samtidig som arrestasjoner, forfølgelser og angrep mot sivile områder har økt. Offentlig retorikk preges av kollektiv skyldlegging, der hele befolkningen holdes ansvarlig for politiske og militære forhold de ikke kontrollerer. Sivile, inkludert kvinner og barn, rammes direkte av volden, og mange lever i dag i konstant frykt og usikkerhet.
Hvem som rammes?
Flere minoriteter i Syria har blitt rammet av vold og alvorlige overgrep etter maktskiftet. Blant de hardest rammede er kurdere i Rojava, druzere og alawitter. Utviklingen viser et tydelig mønster der både etnisk og religiøs tilhørighet brukes som grunnlag for undertrykkelse, diskriminering og kollektiv avstraffelse. Disse gruppene blir i økende grad fremstilt som legitime mål, noe som forsterker spenningene og bidrar til ytterligere destabilisering.
Dette brukes i økende grad som en unnskyldning for videre angrep og represalier mot kurdiske områder. Den nåværende situasjonen er preget av eskalerende vold, stadig svekkede rettigheter for minoriteter og en voksende humanitær krise. Samtidig er den internasjonale oppmerksomheten begrenset, noe som gjør at alvorlige hendelser ofte skjer uten reell reaksjon eller press utenfra.Det finnes omfattende dokumentasjon som viser overgrepene som begås, men mye av dette blir ikke fanget opp av internasjonale medier. Spesielt kurdiske kvinner rammes hardt og utsettes for grove menneskerettighetsbrudd, inkludert mishandling, ydmykende behandling, vold og seksuelle overgrep.
Det rapporteres også om kvinner som blir drept ved å bli kastet ut fra bygninger som vist i videoen, fratatt sin verdighet ved tvangsklipping av hår og brukt som middel for maktutøvelse og seksuell utnyttelse. Disse overgrepene bidrar til en dyp følelse av frykt, traumer og rettsløshet i befolkningen.
En viktig bakgrunn for situasjonen i Rojava er håndteringen av IS-fangene. I flere år har de kurdiske styrkene hatt ansvaret for å fengsle og bevokte IS-krigere, etter at de spilte en helt avgjørende rolle i nedkjempelsen av IS. Etter maktskiftet i Syria har det imidlertid kommet frem at Jolani-tilknyttede militære styrker, altså den syriske hæren under nytt styre, har tatt IS-fanger ut av fengsler og frigitt dem. Dette er dokumentert gjennom vitneforklaringer og videoer, og står i sterk kontrast til påstanden om at kurderne skal ha samarbeidet med IS.Da disse styrkene tok kontroll over områder som al-Raqqa, viser videoer at IS-flagget ble heist og viftet åpent i området. I tillegg er det observert at soldater bar det samme IS-symbolet på klærne sine, blant annet på armbind. Til tross for dette blir handlingene feilaktig lagt på kurderne, som kollektivt anklages for å «samarbeide med IS», selv om det nettopp var de som bekjempet organisasjonen og holdt deres krigere fengslet. Denne fordreiningen av fakta brukes nå som en unnskyldning for videre angrep, represalier og kollektiv avstraffelse mot kurdiske områder.
Etnisk rensing basert på identitet
Ifølge Abdulkarim Omar, tidligere utenriksminister for det kurdiske selvstyret i Rojava, har tyrkiske styrker og tyrkisk-støttede militser angrepet sivile, noe som har ført til overgrep og tvungen forflytning av titusenvis av mennesker. Myndighetene i Rojava beskriver situasjonen som en humanitær krise, der både sivile og kritisk infrastruktur som vannforsyning er rammet. De hevder også at enkelte Tyrkia-støttede militser inkluderer tidligere IS-krigere, noe som bidrar til økt vold og ustabilitet i området.
Kobanê – siste utvikling
24. januar: Fire barn døde i Kobanê på grunn av ekstrem kulde under beleiring og fordrivelse.
26. januar: En massakre i landsbyen Kharab Ashk, sørøst for Kobanê, etter angrep med tyrkisk drone. Flere sivile fra samme familie ble drept, og Sheikh Resho ble alvorlig skadet.
Landsbyen ble samtidig utsatt for artilleribeskytning og bakkeangrep utført av arabiske væpnede grupper tilknyttet Damaskus. Det rapporteres at sivile ble angrepet og drept av sine egne naboer, uten militære mål.
Angrepene skjedde i strid med en nylig inngått våpenhvile. Lokale styrker opplyser at de forsvarer seg og holder Damaskus ansvarlig for bruddet.
Bekreftede ofre: Fatima Othman, Jamila Ahmad Ousman, Solaf Resho Bozan Kdrou, Mohammed Sheikh Bozan og hans datter. Flere ofre er ennå ikke identifisert.
Skjev mediedekning av situasjonen i Rojava
Flere politiske aktører i Syria, inkludert kurdiske grupper, har kritisert mange arabiske nyhetskanaler for skjev dekning av situasjonen i Rojava. Kritikken går ut på at enkelte medier har videreformidlet narrativet til den syriske interimregjeringen, samtidig som overgrep og lidelsene til kurdiske sivile har blitt ignorert eller bagatellisert. Ifølge kritikerne har dette bidratt til å normalisere vold mot kurdiske områder som Ashrafiyeh og Sheikh Maqsoud.Det pekes ofte på kanaler som Al Jazeera, Al Arabiya og Al Hadath, men kritikken gjelder den generelle dekningen i mange arabiske medier, som ifølge kildene ikke gjenspeiler situasjonen på bakken. For alternative perspektiver og dokumentasjon vises det blant annet til kurdiske nyhetskilder som:
Hvorfor deles denne informasjonen?
Dette deles fordi vi demonstrerer mot grove brudd på menneskerettighetene etter maktskiftet i Syria, og fordi volden mot kurdere, druzere og alawitter ikke kan ignoreres. Overgrepene strider mot grunnleggende prinsipper i FN-pakten, FNs menneskerettighetserklæring og internasjonale humanitære avtaler som skal beskytte sivile, minoriteter og kvinner i konflikt.Det er også viktig å løfte dette fram overfor det internasjonale samfunnet, inkludert FN og NATO-land, som har forpliktet seg til å reagere på slike brudd. Når disse avtalene brytes uten konsekvenser, svekkes rettsvernet for sivilbefolkningen. Å dele denne informasjonen er derfor nødvendig for å skape oppmerksomhet, ansvarliggjøring og press for handling.
Dokumenterte forbrytelser utført av den syriske hæren
Det kurdiske flagget
Sevana Ali
[email protected]